FUGLEPERSPEKTIVET
Tjølling sykehjem, Larvik kommune, 2026
Med fugletrekk som hovedmotiv skapes en sammenhengende frise av veggmalerier, forankret i fuglelivet ved Mølen fuglestasjon og landskapene rundt Larvik. Sidensvans, rødnebbterne, ærfugl, sandsvale, linerle, gjøk og falk danner utgangspunkt for refleksjoner rundt rytme og gjentakelse, orientering og desorientering. Målet er å skape gjenkjennelse, samtale og sanselig tilstedeværelse for beboere, ansatte og besøkende gjennom veggmaleriene.
FUGLEPERSPEKTIVET
Kunstprosjekt på Tjølling sykehjem, Larvik kommune (2026).
Veggmalerier i beboeravdeling.
I prosjektet tar jeg høyde for beboernes kognitive situasjon og bruker kunnskap om kunst og reminisens i demensomsorgen. Målet er å skape gjenkjennelse, samtale og sanselig tilstedeværelse, for beboere, ansatte og besøkende. Naturmotiver er ofte knyttet til barndoms- og ungdomsminner. Motivene kan ha høy gjenkjennelsesverdi og invitere til fortelling og deling av erfaringer.
Kunstprosjektet omfatter en 33 meter lang hovedvegg i en korridor i beboeravdelingen, samt en tilstøtende vegg på 13 meter i en mer offentlig transportåre. Arealet oppleves som ett langt strekk eller en passasje med innganger til beboerrom, fellesrom og kontorer på motsatt side. Dette danner utgangspunktet for det billedlige hovedgrepet: å skape en sammenhengende frise som beveger seg gjennom korridoren, slik trekkfuglene beveger seg gjennom landskapet.
Konsept: Fugletrekk
Hovedmotivet er fugletrekk, en årlig, rytmisk og livsnødvendig bevegelse mellom nord og sør, lys og mørke, sommer og vinter. Trekket er både et konkret naturfenomen og en metafor for rytme og gjentakelse, orientering og desorientering, og for overganger mellom steder, livsfaser og tilstander.
Mange trekkfugler finner veien frem og tilbake mellom hekkeplass og vinterområde med forbløffende presisjon. Etter en reise på mange tusen kilometer og et fravær på flere måneder kan de vende tilbake til den samme reirplassen år etter år.
Historisk har mennesker forsøkt å forklare fuglenes forsvinning gjennom myter: at de gikk i dvale under vann, forvandlet seg til andre arter eller overvintret på månen. I dag vet vi at fuglene orienterer seg etter sol, stjerner og jordens magnetfelt, i tillegg til et indre, biologisk kompass.
Lokal forankring: Mølen fuglestasjon, Larvik kommune
Prosjektet er forankret i landskapet rundt Larvik, med særlig referanse til Mølen ornitologiske stasjon, en av Norges mest markante fuglelokaliteter.
Mølenhalvøyas unike topografi, et karrig og åpent kystlandskap ytterst mot Skagerrak, gjør at store mengder trekkfugl passerer her hvert år og benytter stedet som rasteplass både vår og høst. Det er registrert over 300 fuglearter i området, og på gode høstdager kan titusenvis av fugler trekke sørover i løpet av morgentimene.
Fuglemotiver:
Jeg har valgt fem fuglearter som motiver i veggmaleriene til hovedveggen. Disse fuglene kan observeres ved Mølen og i landskapene rundt Larvik, de er lett gjenkjennelige, har sterke trekkfortellinger, i tillegg til å ha tydelig visuell karakter og egenart.
Sidensvans er en uforutsigbar vintergjest som kan opptre i store flokker. Den lever av bær og kan dukke opp i enorme antall enkelte år, for så å være nesten fraværende det neste. Artens vitenskapelige navn Bombycilla viser til den silkeaktige fjærdrakten. Den representerer det nomadiske og det uforutsigbare, og bevegelser styrt av tilgang og behov.
Rødnebbterne er en ekstrem langdistansetrekkfugl som flyr mellom Arktis og Antarktis og opplever to somre hvert år. Den kan tilbakelegge opptil 70 000–90 000 km årlig og har den lengste kjente migrasjonen i dyreriket. Den kan bli over 30 år gammel og ser mer dagslys enn nesten noe annet dyr på jorden. Rødnebbterna er et bilde på utholdenhet, orientering og livslang bevegelse.
Ærfugl er vanlig å se langs kysten ved Mølen og er delvis trekkfugl. Den flyr lavt over havet og holder seg nært land. Ærfuglen har sterk tilknytning til norsk kystkultur; mennesker har gjennom generasjoner beskyttet fuglene og tatt vare på dunene deres. Den kan representere omsorg, vern og samspill mellom menneske og natur.
Sandsvala er en av svaleartene, i tillegg til taksvale og låvesvale. Alle norske svaler er langdistansetrekkfugler og kan fly flere tusen kilometer mellom Norge og Afrika. Svalene har gjennom historien vært omgitt av myter, blant annet forestillingen om at de overvintret på bunnen av tjern eller fløy til månen. Sandsvalen bærer med seg fortellinger om vitenskap og folketro, forsvinning og tilbakekomst.
Linerla er ofte den første fuglen vi legger merke til om våren. Den vipper karakteristisk med stjerten og beveger seg raskt over tun og gårdsplasser. Linerla har en sterk plass i norsk folketro som varsler om vår og ny begynnelse. Den representerer håp og gjentakelse.
Gjøken er en av Norges mest karakteristiske trekkfugler. Hver vår vender den tilbake fra Afrika og det velkjente «ko-ko»-ropet varsler at sommeren nærmer seg. De voksne drar sørover allerede sent juli eller tidlig i august, mens ungene reiser på egen hånd fra midten av august til midten av september. I vinterkvarterene i det tropiske og det sørlige Afrika finner ungene på egen hånd frem til de samme områdene som foreldrene var kommet til tidligere på høsten.
Falken er kjent som fugleverdenens mest presise og hurtige jegere, med lange, spisse vinger som gjør dem til svært dyktige flygere. Flere arter finnes i Norge, blant annet jaktfalk, vandrefalk, tårnfalk og lerkefalk. De fleste falker er trekkfugler. De bygger aldri reir selv, men legger eggene sine enten på en fjellhylle eller i trær i gamle reir som har tilhørt andre rovfugler, kråke eller ravn.
Visuelt språk:
Maleriene har et tydelig og lesbart formspråk. Fuglene fremstilles som individer, ikke karikerte eller antropomorfiserte, men med nærvær og karakter.
I noen av tablåene henter jeg bildereferanser fra John James Audubon (1785 –1851) sine naturhistoriske vannfargemalerier av fugler. Slike plansjer hadde som mål å dokumentere og bevare kunnskap om arter før de forsvant. Aldersdemens innebærer at minner og kunnskap gradvis glir unna. I prosjektet møtes disse perspektivene: dokumentasjon og forgjengelighet, tap og gjenkjennelse.
Komposisjonen organiseres som en frise med et horisontalt forløp. Fem fortettede tablåer plasseres i direkte relasjon til inngangene til de fire beboerrommene og fellesrommet. Mellom disse åpnes det for roligere og mer luftige partier som gir rytme og pauser i vandringen gjennom korridoren.
Utsnitt av værkart og landskapsformer fra områdene rundt sykehjemmet og Mølen, sett fra et fugleperspektiv, danner mer abstraherte fargefelt som fungerer som bakgrunner for motivene.
Fotograf: Thomas Tveter
THE BIRD’S-EYE VIEW
An art project at Tjølling Nursing Home, Larvik Municipality, Norway (2026)
Wall paintings in the residential care unit.
In developing this project, I take the residents’ cognitive circumstances into account, drawing on knowledge of art and reminiscence in dementia care. The aim is to create opportunities for recognition, conversation and sensory engagement for residents, staff and visitors alike.
Nature imagery is often closely connected to memories of childhood and youth. Such motifs can evoke a strong sense of familiarity and invite storytelling and the sharing of personal experiences.
The project comprises a 33-metre-long main wall along a corridor in the residential care unit, as well as an adjoining 13-metre wall along a more public circulation route. Together, these areas are experienced as one long stretch or passageway, with entrances to residents’ rooms, communal spaces and offices on the opposite side. This spatial configuration provides the starting point for the project’s central visual approach: to create a continuous frieze that moves through the corridor, following the movement of migratory birds across the landscape.
Concept: Bird Migration
The central motif is bird migration: an annual, rhythmic and life-sustaining movement between north and south, light and darkness, summer and winter. Migration is both a tangible natural phenomenon and a metaphor for rhythm and repetition, orientation and disorientation, and transitions between places, stages of life and states of being.
Many migratory birds find their way back and forth between their breeding grounds and wintering areas with astonishing precision. After travelling thousands of kilometres and being absent for several months, they may return to the very same nesting site year after year.
Historically, people sought to explain the disappearance of birds through myths: that they hibernated beneath the water, transformed into other species or spent the winter on the moon. Today, we know that birds navigate by using the sun, the stars and the Earth’s magnetic field, alongside an internal biological compass.
Local Context: Mølen Bird Observatory, Larvik Municipality
The project is rooted in the landscape surrounding Larvik, with particular reference to Mølen Bird Observatory, one of Norway’s most prominent birdwatching and migration sites.
The unique topography of the Mølen peninsula, with its barren, open coastal landscape at the outer edge of the Skagerrak, attracts large numbers of migratory birds each year. Many use the area as a stopover site during both spring and autumn migration. More than 300 bird species have been recorded in the area, and on favourable autumn days, tens of thousands of birds may head south during the morning hours.
Bird Motifs
I have selected five bird species as motifs for the wall paintings on the main wall. These birds can be observed at Mølen and in the surrounding landscapes of Larvik. They are readily recognisable, have compelling migration stories, and possess distinctive visual characteristics and individual identities.
Bohemian Waxwing
The Bohemian waxwing is an unpredictable winter visitor that may appear in large flocks. It feeds on berries and can arrive in enormous numbers in certain years, only to be almost absent the next. Its scientific genus name, Bombycilla, refers to its silky plumage.
The waxwing represents the nomadic and the unpredictable: movements governed by availability and need.
Arctic Tern
The Arctic tern is an extraordinary long-distance migrant, travelling between the Arctic and Antarctica and experiencing two summers each year. It can cover up to 70,000–90,000 kilometres annually, undertaking the longest known migration in the animal kingdom.
The species can live for more than 30 years and experiences more daylight over its lifetime than almost any other animal on Earth. The Arctic tern becomes an image of endurance, orientation and lifelong movement.
Common Eider
The common eider is a familiar sight along the coast at Mølen and is partially migratory. It flies low over the sea, usually remaining close to land.
The eider is deeply rooted in Norwegian coastal culture. For generations, people have protected these birds and collected and cared for their down. The species can represent care, protection and the relationship between human beings and nature.
Sand Martin
The sand martin is one of Norway’s swallow species, alongside the house martin and the barn swallow. All three are long-distance migrants, travelling thousands of kilometres between Norway and Africa.
Throughout history, swallows have been surrounded by myths, including the belief that they spent the winter at the bottom of ponds or flew to the moon. The sand martin carries stories of science and folklore, disappearance and return.
White Wagtail
The white wagtail is often one of the first birds we notice in spring. It bobs its long tail characteristically and moves briskly across farmyards and open spaces around houses.
The white wagtail holds a special place in Norwegian folklore as a harbinger of spring and new beginnings. It represents hope and recurrence.
The Cuckoo
The cuckoo is one of Norway’s most distinctive migratory birds. Each spring, it returns from Africa, and its familiar “cuck-oo” call signals that summer is approaching. Adult cuckoos begin their southward migration as early as late July or early August, while the young birds set off on their own between mid-August and mid-September. In their wintering grounds in tropical and southern Africa, the young birds independently find their way to the same regions their parents reached earlier in the autumn.
The Falcon
Falcons are renowned as some of the fastest and most precise hunters in the bird world. Their long, pointed wings make them exceptionally skilled fliers. Several species occur in Norway, including the gyrfalcon, peregrine falcon, kestrel and merlin. Most falcons are migratory birds. Falcons never build their own nests. Instead, they lay their eggs on rocky ledges or in trees, using old nests previously built by other birds of prey, crows or ravens.
The paintings employ a clear and legible visual language. The birds are portrayed as individuals, neither caricatured nor anthropomorphised, but rendered with presence and character.
In some of the scenes, I draw visual inspiration from John James Audubon’s (1785–1851) natural history watercolours of birds. Such illustrations sought to document and preserve knowledge of species before they disappeared.
Dementia gradually erodes memories and knowledge. In this project, these two perspectives converge: documentation and transience, loss and recognition.
The composition is organised as a frieze unfolding horizontally. Five concentrated pictorial scenes are positioned in direct relation to the entrances to the four residents’ rooms and the communal room. Between them, quieter, more spacious passages create rhythm and pauses along the journey through the corridor.
Fragments of weather maps and landscape forms from the areas surrounding the nursing home and Mølen, viewed from a bird’s-eye perspective, form more abstract fields of colour that serve as backgrounds for the motifs.